Vold og trusler på jobben er ikke et problem som rammer alle bransjer likt, men der risikoen finnes, er kravet til opplæring konkret og rettslig forankret. Plikten følger av forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A, og den utløses av risiko, ikke av bransje. Denne artikkelen forklarer hva kravet faktisk innebærer, hvem det treffer, og hvordan du som arbeidsgiver eller leder oppfyller det i praksis.
Hvor kravet står
Det overordnede vernet mot vold og trusler følger av arbeidsmiljøloven §4-3. Bestemmelsen sier at arbeidstakerne ikke skal utsettes for vold og trusler. Dette vernet er ikke nytt. Det ble videreført i den nye strukturen i §4-3 fra 1. januar 2026, men har gjeldt i mange år.
De operative kravene, altså hva arbeidsgiver konkret må gjøre, ligger i forskriften. Fra 1. januar 2026 fikk vold og trusler et eget, tydelig kapittel i forskrift om utførelse av arbeid: kapittel 3A "Særlige bestemmelser om vold og trusler". Dette kapittelet erstattet det tidligere kapittel 23A. Innholdskravene er i hovedsak en videreføring og tydeliggjøring av regler som allerede fantes, ikke en helt ny plikt som oppsto over natten.
Selve opplæringskravet
Det sentrale kravet står i §3A-5. Der heter det at ved arbeid som innebærer risiko for å bli utsatt for vold og trusler, skal arbeidsgiveren sørge for å gi arbeidstakerne nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av vold og trusler.
Tre ting er verdt å merke seg:
- Opplæring og øvelse. Kravet er ikke bare teori. Arbeidstakerne skal også øve på å håndtere situasjoner, slik at de vet hva de skal gjøre når det faktisk skjer.
- Tilpasset risikoen. Opplæringen skal være tilpasset den faktiske risikoen på arbeidsplassen. En hjemmetjeneste, en legevakt og en bensinstasjon har ulik risiko og trenger ulik opplæring.
- Gjentatt ved behov. Opplæringen og øvelsen skal gjentas og tilpasses vesentlige endringer i risikovurderingen, og ellers når det er nødvendig. Den er altså ikke et engangstiltak.
Arbeidstilsynet er tydelig på dette: manglende opplæring og øvelse kan føre til at arbeidstakere ikke vet hva de skal gjøre i en truende situasjon, noe som i seg selv øker risikoen.
Kravet utløses av risiko, ikke av bransje
En vanlig misforståelse er at plikten bare gjelder noen få yrker. Riktigere er at plikten utløses overalt der risikovurderingen viser at risiko finnes. §3A-2 krever at arbeidsgiveren kartlegger forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan medføre at arbeidstakere blir utsatt for vold og trusler, og deretter vurderer risikoen. Det er denne kartleggingen som avgjør om opplæringskravet i §3A-5 slår inn, ikke hvilken bransjekode virksomheten har.
Når det er sagt, peker Arbeidstilsynet på enkelte sektorer som særlig utsatte. Det gjelder blant annet:
- Helserelaterte yrker, for eksempel sykehus, psykiatri, hjemmetjeneste og barnevern
- Politi og kriminalomsorg
- Velferdstjenester, blant annet sosiale tjenester og NAV
- Undervisning
I praksis ser man også høy eksponering i varehandel, transport, vakthold og servering, der ansatte møter kunder og publikum direkte og ofte arbeider på kvelds- og nattetid. Felles for disse er at risikoen ofte kommer fra tredjeparter, altså kunder, brukere, pasienter eller publikum, og ikke bare fra kolleger. Men igjen: det er risikovurderingen, ikke bransjen, som er den rettslige terskelen.
Hva fullt opplæringsopplegg dekker
Opplæringskravet henger sammen med de andre kravene i kapittel 3A og følger den vanlige HMS-syklusen. Et forsvarlig opplegg dekker hele kjeden:
- Kartlegging og risikovurdering av hvor i arbeidet vold og trusler kan oppstå (§3A-2). Alenearbeid skal vurderes særskilt, fordi den som arbeider alene er mer utsatt og har færre å tilkalle.
- Forebyggende tiltak, for eksempel utforming av arbeidsplassen, riktig bemanning og alarmutstyr der det trengs (§3A-3).
- Informasjon til arbeidstakerne om risikoen de kan møte (§3A-4).
- Opplæring og øvelse i å forebygge og håndtere situasjoner (§3A-5).
- Oppfølging av arbeidstakere som har blitt utsatt (§3A-6), både den fysiske og den psykiske belastningen hendelsen kan ha gitt.
En god risikovurdering er altså startpunktet. Den avgjør både om opplæring kreves, og hva opplæringen må inneholde.
Oppfølging er en del av plikten
Et viktig poeng er at plikten ikke slutter når hendelsen er over. Etter §3A-6 skal arbeidsgiveren sørge for at den som har vært utsatt for vold eller trusler, får nødvendig oppfølging. Oppfølgingen skal dekke både fysiske skader og den psykiske belastningen, som kan komme dager eller uker etter selve hendelsen.
I praksis betyr god oppfølging at noen tar kontakt kort tid etter hendelsen, ikke bare med et skjema, men med en reell samtale. Det kan være behov for avlastning, endrede oppgaver en periode, eller henvisning til bedriftshelsetjenesten. God oppfølging reduserer risikoen for langtidssykefravær og for at den ansatte slutter.
Ansvaret ligger hos arbeidsgiver
Det er arbeidsgiver som er pliktsubjekt. Det overordnede ansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø følger av arbeidsmiljøloven §2-1 og kan ikke delegeres bort. Oppgaver kan fordeles til ledere og HR, men ansvaret blir værende hos arbeidsgiver. Dette henger sammen med det personlige HMS-ansvaret en daglig leder har: det er ikke nok å si at noen andre skulle ordnet opplæringen.
En viktig presisering om "lovpålagt kurs"
Kapittel 3A krever at arbeidstakere som er utsatt, får nødvendig opplæring og øvelse. Forskriften krever derimot ikke at virksomheten kjøper et bestemt, navngitt kurs fra en bestemt leverandør. Vær skeptisk til aktører som hevder at en ny regel i 2026 gjør akkurat deres kurs "lovpålagt". Det riktige er at opplæringen skal dekke kravene i §3A-5 og være tilpasset risikoen. Hvordan du oppfyller det, kan variere fra interne øvelser til strukturert kursing, så lenge opplæringen faktisk er nødvendig, tilpasset og gjentatt.
For ledere, HR, verneombud og AMU som vil forstå vold og trusler i sammenheng med resten av det psykososiale arbeidsmiljøet, gir kurset i psykososialt arbeidsmiljø fra HMS Klar en lovforankret gjennomgang av §4-3 og kapittel 3A. Kurset gir kompetanse på hva kravene betyr og hvordan dere etterlever dem, men det er virksomhetens risikovurdering som avgjør hvilken konkret, oppgavespesifikk øvelse den enkelte arbeidstaker i tillegg trenger.
Praktisk huskeliste
- Har dere kartlagt hvor i arbeidet vold og trusler kan oppstå, og vurdert risikoen?
- Er alenearbeid vurdert særskilt?
- Får arbeidstakerne opplæring og øvelse tilpasset den faktiske risikoen?
- Gjentas opplæringen ved vesentlige endringer i risikovurderingen?
- Finnes en rutine for å melde fra om og følge opp hendelser?
Får du nei på noen av disse, er det der arbeidet bør starte.
Sammendrag
Krav til opplæring i vold og trusler følger av forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A, særlig §3A-5, som fra 1. januar 2026 erstattet kapittel 23A. Plikten utløses av risiko som påvist i risikovurderingen etter §3A-2, ikke av bransje, men helse, kriminalomsorg, velferdstjenester, undervisning, varehandel og transport er typisk utsatt. Opplæringen skal være tilpasset, omfatte øvelse i forebygging og håndtering, og gjentas ved behov. Det overordnede ansvaret ligger hos arbeidsgiver etter §2-1 og kan ikke delegeres bort. Ingen regel pålegger ett bestemt kurs, men opplæringen må faktisk dekke kravene og være tilpasset risikoen på arbeidsplassen.