Kort svar: Et HMS-kurs for ledere bør dekke arbeidsmiljøloven og forskriftene, systematisk HMS-arbeid, arbeidsgivers plikter, medvirkning, verneombudets, arbeidsmiljøutvalgets og bedriftshelsetjenestens roller, arbeidsmiljøfaktorer og inkluderende arbeidsliv. Det er temaene Arbeidstilsynets veiledning sier bør inngå, tilpasset virksomhetens risiko. Loven setter ingen fast pensumliste og ingen minstelengde.
§3-5 i Arbeidsmiljøloven setter ingen fast pensumliste for HMS-kurs for ledere. Kursene i markedet varierer derfor fra korte nettkurs til kurs over flere dager. Lengden alene sier lite. Spørsmålet er innholdet.
Denne artikkelen viser hva et §3-5-kurs bør dekke etter Arbeidstilsynets veiledning, og kobler hvert tema til lovparagrafen det bygger på. Bruk listen som en kjøperside-sjekkliste når du vurderer kurstilbud.
Kurset vårt om dette temaet er HMS-kurs for ledere. Det tar 60-90 min, er gratis å starte, og du betaler først ved bestått.
Hva loven faktisk sier, og ikke sier
Arbeidsmiljøloven §3-5 sier kort: «Arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.» Bestemmelsen står på fire linjer, og den nevner verken pensum, varighet eller format. Detaljkravene kommer fra to andre kilder:
- Arbeidstilsynets veiledning til §3-5 (HMS-opplæring for ledere). Den lister temaer som «blant annet» bør inngå, og sier at opplæringen skal tilpasses virksomhetens og bransjens risiko- og driftsforhold. Veiledningen er ikke en forskrift, men den beskriver hva Arbeidstilsynet mener opplæringen bør dekke.
- Internkontrollforskriften (forskrift 1996-12-06-1127 §5) som setter rammen for det systematiske HMS-arbeidet, og §6-1 og §6-5 i Arbeidsmiljøloven om verneombudsrollen.
I motsetning til Verneombud-opplæringen, som er detaljregulert i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §3-18, har §3-5-opplæringen ingen tilsvarende innholdsforskrift. Arbeidstilsynet bekrefter dette eksplisitt i Kompass-rapport 4/2025: «Krav til innhold og lengde på opplæringen er ikke angitt i arbeidsmiljøloven. Det er heller ikke gitt forskrift som angir nærmere krav til opplæringen.»
Det betyr at tilbyder og kjøper selv må vurdere om innholdet passer virksomheten. Be tilbyderen vise hvilke lovparagrafer hvert tema bygger på.
Innholdssjekkliste: hva bør kurset dekke?
Listen under er bygget rundt Arbeidstilsynets veiledning, supplert med lovparagrafene som ligger bak hvert tema. Hver rad inkluderer en kort beskrivelse av risikoen hvis temaet hoppes over.
1. Lovgrunnlaget for HMS-arbeid
Hjemmel: AML §3-1, §3-5, Internkontrollforskriften §5.
Hvorfor: Daglig leder skal forstå at HMS-arbeidet hviler på to parallelle plikter, en virksomhetsplikt etter §3-1 og en personlig opplæringsplikt etter §3-5. Forskjellen er regelmessig kilde til misforståelser i tilsynssaker. Vi har skrevet en egen gjennomgang i §3-1 og §3-5: hva er forskjellen?.
Risiko hvis utelatt: Lederen vet ikke at internkontrollsystemet er et eget krav i tillegg til kursbeviset, og virksomheten får pålegg på begge punkter ved tilsyn.
2. Roller og ansvar i HMS-arbeidet
Hjemmel: AML §2-1, §6-1, §6-5, §7-1.
Hvorfor: Arbeidsgiver, arbeidstaker, verneombud, AMU og bedriftshelsetjeneste har hver sin rolle. Lederen bør vite hvem som har ansvaret for hva, særlig hvor verneombudet kan stoppe arbeid, og hva AMU-protokollen brukes til.
Risiko hvis utelatt: Lederen overprøver verneombudet i en stansingssituasjon, eller virksomheten unngår å opprette AMU når den er pliktig.
3. Systematisk HMS-arbeid og risikovurdering som metode
Hjemmel: Internkontrollforskriften §5 nr. 6, AML §3-1.
Hvorfor: Risikovurderingen er fundamentet i systematisk HMS-arbeid. Lederen bør forstå hvordan farer kartlegges, hvordan sannsynlighet og konsekvens vektes, og hvordan tiltak prioriteres og verifiseres. Se vår mal og gjennomgang for små bedrifter.
Risiko hvis utelatt: Virksomheten har enten ingen risikovurdering, eller en som ikke er sporbart oppdatert, og inspektør finner et av de hyppigste avvikene.
4. Avvikshåndtering
Hjemmel: Internkontrollforskriften §5 nr. 7.
Hvorfor: Avvikssystemet er det som dokumenterer at virksomheten fanger opp problemer og lukker dem. Det er også der lederen ser hva som faktisk skjer i organisasjonen, ikke bare det som rapporteres oppover spontant.
Risiko hvis utelatt: Avvik håndteres muntlig, blir ikke loggført, og virksomheten har ingen dokumentasjon på at den lærer av nestenulykker. Ved en alvorlig hendelse blir mønsteret synlig i ettertid, og det er ofte da personlig ansvar vurderes.
5. Psykososialt arbeidsmiljø
Hjemmel: AML §4-3, kapittel 2A om varsling.
Hvorfor: Det psykososiale arbeidsmiljøet skal vurderes på linje med det fysiske. Lederen bør kjenne både rammen i §4-3 og varslingsreglene i kapittel 2A, særlig hvem som regnes som «varsler» og hvordan varslingsrutinen skal være utformet.
Risiko hvis utelatt: Trakasseringssaker eller varsler håndteres uten rutine, og den manglende rutinen blir et selvstendig pålegg ved tilsyn.
6. Fysisk arbeidsmiljø
Hjemmel: AML §4-4.
Hvorfor: Selv kontorbedrifter har fysiske risikoer (ergonomi, brann, evakuering). Lederen bør forstå hvilke krav som gjelder for arbeidslokalet, og hvilke risikoer som krever skriftlig rutine.
Risiko hvis utelatt: Lederen tror at «kontor er trygt» og dropper risikovurdering av arbeidsstasjoner, evakueringsplan eller brannrutine.
7. Verneombud og AMU i praksis
Hjemmel: AML kapittel 6, §7-1, forskrift §3-18 og §3-19.
Hvorfor: Etter 1.1.2024 er terskelen for pliktig verneombud senket fra 10 til 5 ansatte, og terskelen for pliktig AMU senket fra 50 til 30. Sjekk at kurset bruker de nye tersklene. Se Verneombud eller AMU: hvem trenger 40-timers kurs? for en grundigere beslutningsregel.
Risiko hvis utelatt: Lederen tror gamle terskler gjelder, og virksomheten driver ulovlig fra 5 ansatte og oppover.
8. Bedriftshelsetjeneste
Hjemmel: AML §3-3.
Hvorfor: Plikten til å være tilknyttet bedriftshelsetjeneste avhenger av bransje og risikobilde. Lederen bør vite om virksomheten er BHT-pliktig og hva BHT-avtalen faktisk skal brukes til.
Risiko hvis utelatt: En BHT-pliktig virksomhet uten avtale, eller en virksomhet med BHT-avtale som ikke brukes.
9. Tilsyn, pålegg og dokumentasjon
Hjemmel: AML kapittel 18, særlig §18-6 om pålegg.
Hvorfor: Lederen bør vite hva et tilsyn faktisk innebærer, hvilke dokumenter inspektøren ber om, og hvordan svarfristen på et pålegg fungerer. Se Pålegg fra Arbeidstilsynet: slik svarer du innen fristen.
Risiko hvis utelatt: Pålegg overses, frister glipper, og saken eskalerer til tvangsmulkt før lederen rekker å reagere.
10. Personlig ansvar og straffeansvar
Hjemmel: AML kapittel 19, særlig §19-1 og §19-2.
Hvorfor: Et HMS-kurs skal ikke selge frykt, men lederen bør vite hvor grensen for personlig ansvar går.
Risiko hvis utelatt: Lederen forstår ikke hvilke handlinger som faktisk øker risikoen for personlig ansvar, og kan ikke vurdere når det er nødvendig å hente inn ekstern bistand.
Dette bør du spørre om
Fire spørsmål gir et raskt bilde av hvor grundig et §3-5-kurs er:
- Kapittel 19 (personlig ansvar): Hvordan behandler kurset reglene om straffeansvar i §19-1 og §19-2?
- 2024-endringene: Bruker kurset de nye tersklene, verneombud fra 5 arbeidstakere og AMU fra 30?
- Internkontrollforskriften §5: Viser kurset hvordan punktene 1 til 8 ser ut i praksis (nr. 4 til 8 skal dokumenteres skriftlig), ikke bare hva de heter?
- Bransjeeksempler: Bruker kurset eksempler som ligner risikoene i din bransje?
Bransje-spesifikke tilleggskrav
Listen over ti punkter er kjerneinnholdet for et generisk §3-5-kurs. Enkelte bransjer har regler som lederen bør kjenne i tillegg.
Bygg og anlegg. Lederen i bygg og anlegg bør i tillegg kjenne byggherreforskriften og HMS-kort-ordningen, og de særlige kravene til risikovurdering på byggeplass.
Industri og produksjon. Maskinforskriften, kjemikalieforskriften, krav til vernetiltak ved støy og vibrasjoner. Lederen bør forstå hvor disse forskriftene griper inn i det generelle systematiske HMS-arbeidet.
Helse og omsorg. Smittevern, særlige psykososiale belastninger, voldsrisiko. Innholdet i §3-5-kurset bør tilpasses slik at det reflekterer disse risikoene konkret, ikke bare nevnes generelt.
Restaurant, butikk og frisør. Lavere risikoprofil på papir, men ofte høyere konfliktnivå mellom kunder og ansatte, og særlige rutiner for nattarbeid eller alenearbeid. Standardkurs kan dekke det, men lederen bør sjekke at avvikssystemet faktisk passer denne typen drift.
For en SMB-leder er det rimelig å forvente at kurset behandler bransjen som en kontekst, ikke bare som et navn på toppen av sertifikatet. Et bransjebredt §3-5-kurs blir lettere et generisk kurs hvis bransjen ikke nevnes konkret i risikoeksemplene.
Hvor lenge bør et reelt kurs vare?
Loven sier ingenting om lengde. Arbeidstilsynet skriver på sin side om HMS-opplæring for ledere at det fra lovgivers side ikke er stilt krav om hvem som skal forestå opplæringen eller hvordan den skal gjennomføres, og heller ikke krav til opplæringens omfang. Veiledningens temaer er retningsgivende for hvor omfattende den bør være. Spørsmålet er derfor hvor mye av lengden som er reell undervisning.
Det er fullt mulig å dekke punktene over på under to timer når kurset er bygget direkte rundt lovkravene. HMS Lederkurs' §3-5-kurs tar 60 til 90 minutter og går gjennom temaene i Arbeidstilsynets veiledning, med lovparagrafer som referanse i hver modul.
Format: klasserom, video eller noe annet?
Det er ikke stilt krav om hvordan opplæringen skal gjennomføres, så det er ingen formatkrav. Det er likevel praktiske forskjeller mellom alternativene som lederen bør være klar over.
Fysisk klasseromskurs har historisk vært standarden. Det gir mulighet for spørsmål, gruppediskusjon og bransjespesifikk tilpasning. Ulempene er tidsforbruk (typisk én til to dager) og reisekostnader.
Webinarer i sanntid er en hybrid. Du får interaksjon, men taper fysisk nærvær. Ofte samme tidsforbruk som klasseromskurs.
Selvstendige digitale kurs (VOD) lar lederen ta kurset når det passer. Se etter et kurs som er bygget rundt en pensumliste og som tester kunnskapen underveis, ikke bare en serie videoer.
Digitale kurs med menneske-i-løkken kombinerer fleksibiliteten i selvstudium med en faktisk tilbakemeldingskanal når lederen har spørsmål. Dette formatet er også relevant for mva-vurderingen: Skatteetaten legger i prinsipputtalelsen om nettkurs vekt på om det er en viss samhandling mellom tilbyder og deltaker når det vurderes om et nettkurs er en unntatt undervisningstjeneste etter mval §3-5. Det er en konkret helhetsvurdering.
For en SMB-leder med begrenset tid er det digitale formatet med strukturert oppfølging som regel det beste kompromisset: rask gjennomføring, fleksibilitet, og en tilbakemeldingskanal når noe er uklart.
Slik vurderer du et kurstilbud på 60 sekunder
Bruk denne kontrollisten før du betaler for et §3-5-kurs:
- Be om en lenke til pensumdokumentet eller modulnavnene før kjøp.
- Sjekk hvilke av punktene over som er dekket, og om 2024-endringene er med.
- Sjekk at kursbeviset navngir deltakeren, viser dato, og refererer til §3-5.
- Bekreft at innholdet er oppdatert etter 1.1.2024.
- Kontroller at tilbyder kan vise lovhjemmel for hvert tema, og ikke bare brede titler som «HMS-grunnlag».
En tilbyder som passerer disse fem testene, leverer mest sannsynlig et reelt §3-5-kurs.
Oppsummert
§3-5 setter ingen pensum, men Arbeidstilsynets veiledning lister temaer som bør inngå. Et grundig kurs dekker ti temaer, fra lovgrunnlaget i §3-1 og §3-5, via risikovurdering og avvikshåndtering, til personlig ansvar i kapittel 19. Hvert tema bygger på en lovparagraf og har en konkret risiko hvis det hoppes over.
Skal lederen ta opplæringen nå? Se HMS-kurs for ledere. 60 til 90 minutter, kursbevis samme dag. Teamet skal ta kurset samlet? Volumprisene for fem eller flere seter ligger på bedriftssiden.